Som annonsert
for et par dager siden i går, skal jeg feire datoen 09.09.09 ved å skrive om
noen jeg er glad i. Poster det allerede i dag, det kan jo ikke skade :) Det ville for øvrig vært alt for vanskelig å velge bare én å skrive om, det var vanskelig å velge bare 9 også, men her er de i tilfeldig rekkefølge.
Mette - "reservemamma'n"
Er det en ting i livet jeg kan si jeg er utrolig glad for at jeg har gjort, så er det å bli kjent med Mette og resten av familien hennes. I løpet av 13 år (kjære tid, er det så lenge?) har Mette blitt så godt som reservemamman min, og er en jeg kan gå til med hva som helst. Den lille babyen hun og Magne fikk i 1996 er det nærmeste jeg kommer en "lillesøster", og i 2002 kom det jammen en "lillebror" også. Nå venter vi spent på hvem som skal bli minstemann i familien :) Vi har opplevd utrolig mye sammen, og det har jeg stor tro på at vi kommer til å gjøre i fremtiden også. Mette betyr vanvittig mye for meg, og det er ingen tvil om at jeg er utrolig glad i henne! :)
Gunhild - Tidenes venninne!
Siden Gunhild var 4 år, og jeg 5, har vi hengt sammen som erteris. Det begynte en dag tidlig i 1995 da jeg var ute og sykla på min grufulle, rosa sykkel ute i gata ved det som skulle bli mitt barndomshjem i Vangenveien. Gunhild var innmari misunnelig på den rosa sykkelen, og jeg på huskestativet hun hadde - så vi ble venner.
Vi har hatt sirkus for familiebarnehagen i gata, laget skremmende mange gjørmekaker, hoppet milevis i strikk, lekt sykkelpoliti med søplekasser som fengsel og vært bestevenner siden vi traff hverandre den dagen i 1995. Tro det eller ei, men
vi har aldri krangla. Det er sykt, men sant!
Nå bor vi på hver vår kant av landet, men det spiller ingen rolle - for det vennskapet vi har fått gjennom så mange år, det er ikke noe som bare forsvinner over natta. Vi har så mye foran oss! :)
Ole Martin - "Storebroren"
Vi er fetter og kusine, men kunne likegjerne vært søster og bror :) Ole Martin er den personen i verden jeg er helt 110% meg selv med, uansett. Vi kan diskutere i evigheter og krange så busta fyker, men stort sett ler vi av håpløse teorier og ideer - eller filosoferer oss helt vekk. That is, når ikke Ole Martin er oppgitt fordi jeg for n'te gang spør om hvordan den dingsen fungerer, og hvorfor PCen ikke vil gjøre som jeg sier.
*FIKS* sier jeg da, og så fikser Ole Martin. Etter å ha bodd sammen i godt over et halvt år, har også vi klart å ende opp med mangfoldige mils avstand mellom oss, men vi oppdaterer hverandre en gang i blant, og har det alltid like gøy når vi først er sammen.
Det er ingen andre jeg har snakket så mye med når ting har vært tungt, og ingen andre som har støttet meg gjennom så mye som han har gjort. Han er rett og slett en ordentlig storebror for meg! :)
Kärstin - verdens beste tante!
Åhoi, her er det mye å ta av! Det finnes ikke ord for hvor viktig tante Kärstin er for meg. Jeg hadde definitivt ikke vært der jeg er i dag, og langt mindre den jeg er i dag, hvis det ikke var for henne. Vi har grått sjøer sammen, og ledd på oss gangsperre. Vi har feriert sammen siden jeg var helt, helt liten, og trives fremdeles stort i hverandres selskap. Tante synes det er helt topp at jeg aldri har blitt så "voksen" at det er flaut med klemming og kyss på kinnet, og er like stolt hver gang hun får det :)
Tante Kärstin minner meg om mamma'n sin, mormor. Helt lik! Tvers igjennom god, og vet ikke hva godt hun kan gjøre for andre mennesker. Veldig følelsesladd, og ekstremt glad i familien sin og lidenskapelig opptatt av musikk - akkurat som mormor. Veldig mange sier vi ligner hverandre, og jeg blir alltid like stolt hver gang jeg får høre det.
Det er ingen jeg heller vil ligne! :)
Henriette - Bestevenninna :)
.. også kalt "min bedre halvdel"! Vi ble kjent så seint som på videregående, men tre fantastiske år har vi virkelig hatt sammen! Jeg kan ikke unngå å bli i godt humør når Henriette er i nærheten - om det er i samme rom eller på telefon spiller ingen rolle, hun smitter meg med glede uansett. Russetid, Clio-bil, handlevognrally, spøkelser, pokerkvelder(?!), filmkvelder, peppes, natterangling, kokkelering og så uendelig mye mer. For ikke å snakke om weekend-tur til Krakow med boblebad og vin! Husker du de svenske guttene, Henriette? ;) Ah, gode minner!
Når sant skal sies er det ikke en eneste ting jeg holder skjult for denne jenta - om jeg vil eller ei. Ikke sjelden blir det en time, eller to, i telefonen en søndagsettermiddag for å oppsummere høydepunktene fra uka som er gått.
Jeg
unner alle å ha en Henriette som venninne, det gjør livet verdt å leve! :)
Lukas - Godgutten! :)
Jeg er så stort imponert over denne gutten, at jeg har ikke ord. Finner du snillere menneske skal jeg personlig komme og gi deg en medalje! Vi har ikke kjent hverandre så alt for lenge, men det hersker ingen tvil om at eventyret såvidt har begynt.
Dette er virkelig en gutt jeg setter umåtelig stor pris på, og det er vel ingen hemmelighet at jeg har fått et godt øye til han :) Støttende i alle situasjoner, vanvittig snill, forståelsesfull og ansvarsbevisst til tusen. Noen og enhver har litt å lære av denne gutten! :)
Marthe - Solstrålen!
Vil man ikke, så skal man. For har Marthe først bestemt seg for at jeg skal være med, så er det helt likegyldiig om jeg er uenig. Igrunnen er det veldig bra, for jeg har fått være med på så mye artig, og fått så mange minner med denne jenta at jeg kunne skrevet tolv leksikon om det! Vi er eksperter på shoppingturer, skogsturer, plaging av Magnus, fjasing med hundene, kjøreturer, soling og andre mer eller mindre "kreative" innfall - det siste halvåret før jeg stakk fra Halden, tror jeg vi var sammen nesten hver eneste dag. Vi har delt tårer og latter om hverandre, og
skapt så mange gode minner! Ei utrolig god jente på alle mulige måter!
Stefan - Kompisen :)
Det finnes bare én Stefan! Trenger jeg noen å snakke med, vet jeg at jeg alltid kan komme til han, samme hva det skulle være. Han har, nærmest på rekordtid (!?), blitt
en venn som betyr veldig mye for meg. Det finnes ikke den ting vi ikke kan diskutere. Og det finnes ikke dne ting som ikke kan kureres med en klem! :)
Stefan er den jeg løper til når jeg ikke forstår meg på elektronikk, eller når jeg trenger nye tilskudd i spillelista mi. Han er en av de særdeles få guttene jeg vet om som faktisk liker Celine Dion (jeg lovte aldri å ikke publisere det på bloggen, gjorde jeg vel?) og kan høre på ballader til krampa biter. En herlig gutt!
Mamma - MIN mamma! :)Sist, men absolutt ikke minst - Mamma. Jada, joda, vi har hatt vår del av krangling med slenging i dører og skrik og skrål - men det ender alltid med unnskyld. Jeg er uenig i mye mamma gjør og sier, men jeg beundrer henne for mye også, selv om jeg forteller henne det alt for sjelden.
Mamma er den som kommer løpende med Cola når jeg er kvalm, og holder meg i hånda etter blåblitur til akuttmottaket. Mamma er den som bekymrer seg blå når jeg ikke tar telefonen, eller svarer på melding. Mamma er den som ringer to ganger om dagen for å sjekke at jeg har husket å stå opp og gå på skolen - og mamma er den som alltid avslutter telefonsamtalen med "Jeg er glad i deg, jenta mi" :)
